Gårdens historie

Strinda bygges:
Det har vært gårder på Strinda i svært lang tid Vi kan rekne med at det lå gårder her allerede i Vikingtida. Noen av de eldste gårdene er Moholt, Tyholt, Reigjerdet, Dragvoll for å nevne noen. Vi kan rekne med at i den eldste tida var det små åkerlapper som var dyrket opp og at det var skog omkring disse. Men med Trondheim by ikke langt unna og med beitedyr gikk det hardt utover skogen. Vi må derfor rekne med at allerede på 1600-tallet var det meste av Strinda snau for trær. Uttrykket «Snaustrinda» er derfor gammelt. Gårdene var også mye større den første tida. Moholt gården var f. eks på over 1000 dekar. Det var ofte vanlig å dele opp gårdsbruka i mindre deler.  Moholtgården ble etter hvert delt opp i mindre gårdsbruk.
Det ble derfor stadig dyrket opp større og større områder på Moholt platået. En del myrområder ble likevel liggende udyrket til slutten av 1800-tallet. Grøfteteknikken ble kjent og det gjorde sitt til at all jorda på Strinda ble dyrket opp. Store deler av jorda på Voll var myr før den ble dyrket opp omkring 1890.

Voll ble fra delt fra gården Østre Moholt i 1899. Eieren på denne nye gården Voll het Johan Willmann som var sønn eller bror til eieren på Østre Moholt – Elling Willmann. Ved denne oppdelingen utgjorde Voll 9/32 deler av Moholt østre. Kjøpesummen vet vi ikke noe om, men Johan Willmann fikk utstedt en pantobligasjon på kr 10.000. da  Voll ble fradelt

På denne tida var det også vanlig at gårder ble kjøpt opp og solgt med jevne mellomrom. På slutten av 1800-tallet hadde vi nærmest en «jappetid» hvor handel med fast eiendom ble betraktet som en relativt sikker form for investering. Det var derfor vanlig at en kunne eie flere eiendommer samtidig. Eksempelvis eide Elling Willmann Hegdalen fra  1877 til 1892 da Johan Willmann tok over og eide gården til 1899, samme år som ha kjøpte Voll. Elling Willmann kjøpte Moholt østre i 1895 og solgte den i 1902 til sin sønn Ebbe Ludv. Willmann. Elling Willmann kjøpte i 1886 en del av eiendommen Høili som han hadde fram til 1911.
Dette er bare et av mange eksempler.

Rundt århundreskiftet århundre var det en slags «jappetid». Gårdsbruk ble av mange reknet som et investeringsobjekt. Mange gårdsbruk gikk derfor i handel. Men ikke alle gårdshandler var vellykket. I mange tilfeller flyttet en fra gård til gård i takt med  økonomien. Drev en gårdene godt flyttet en gjerne til en større gård. Gikk det dårlig flyttet en gjerne til en mindre gård.

Nye eiere:
Det gikk ikke mange årene for Voll kom i handel. Allerede i 1906 ble Voll kjøpt på tvangsauksjonsjon av lærer Einar Jystad, etter et krav på innfrielse av en pantobligasjon av Elling Willmann.Overdragelsessummen var kr 19500(Grunnen vet vi ikke noe om) (Denne Einar Jystad har en ikke funnet noe stoff om.)
I 1910 solgte Einar Jystad gården til Trondhjems Kvindehjem for kr 24.000. Men ble året etter i 1911 ble Voll til Staten som forsøksgård. Foranledningen for salget var at Landbruksdepartementet i 1910 gjennom annonser i trøndelagsavisene ønsket tilbud på gårdsbruk som kunne brukes som forsøks¬stasjoner.  Overdragelsen skjedde 14. april 1911. Kjøpet ble godkjent av Stortinget 7. juni samme år. Kjøpesummen var da kr 35.000.

Kvindehjemmet:
Trondhjems Kvindehjem har en heim for som det ble sagt på den tiden «falne kvinder». Dette kvindehjemmet ble drevet av det som het Trondhjems Sedelighetsforening. Etter flere år i trange lokaler i byen flyttet en til Voll i 1910. En fant  Voll for lite, og allerede samme år ble eiendommen bydd ut for salg. Etter salget av Voll i 1911 ble Kvammen Vestre kjøpt av Sedelighetsforeningen.

Forsøksgård:
Forsøksleder Ole Glærum ,som i 1909 var ansatt av landbruksdepartementet fikk i 1910 til oppgave å utrede kjøpet av gårdsbruk som kunne brukes som forsøksstasjon i den nordenfjeldske Norge. Forsøksleder Glærum reiste rundt i hele Trøndelag og så på de aktuelle gårdsbruka. I Trondheim besøkte han gårdene Heim, Persaunet, Hegdalen, Ramstad, Vold og Gløs¬haugen. Glærum konkluderte med at det beste alternativet som forsøks¬gård var Voll. Han påpekte blant annet jordsmonnet, gårdens størrelse, beliggenhe¬ten nær Trondheim og den nye tekniske høgskolen, husene var nye og passet formålet som forsøksgård, gården var rimelig, og gården var klar for virksomhet fra første stund.

Som en følge av dette besluttet Stortinget 7. juni 1911 å kjøpe Voll gnr 53 br.nr 7 av skyld mrk 3,41 i Strinda kommune for kr 35.000. Gården var på det tidspunkt på 64,1 dekar.  På samme tidspunkt hadde en også fått tilbud om å kjøpe 20 daa jord  fra Østre Moholt til kr 300 pr daa. Dette ble av departementet ansett for dyrt og handelen ble derfor utsatt til året etter. Gårdens samla areal ble 84,1 daa. I tillegg ble det leid jord, som regel 1 daa på nabogården Østre Moholt.

Det var innlagt telefon på Voll i 1911. Staten måtte ut med kr 160,- for overtakelse av denne.

Hovedbygningen:
En tror at hovedbygningen ble satt opp i 1898/99. Ved kjøpet i 1911 var hovedbygningen i grove trekk likedan som den er nå. På taket var utskårne dragehoder, verandaen hadde fine glassvinduer og malerier på veggene innvendig. Verandaen på sørsiden ble omgjort i 1949, samtidig som det ble bygd ny kjellerned¬gang og veranda på østsida. I 1961 ble lagt inn WC, kjøkkenet ble pusset opp og taket i kjøkkenet ble senket.

Vi finner ikke mye stoff om Voll i de kommunale arkiver, men det ligger en rapport om at det var pipebrann den 2. Februar i 1954. Det ble ikke gjort større skader, men pipa måtte delvis rives og settes opp på nytt igjen. I følge brannrapporten var det -100C pent og vindstille denne dagen.

Driftsbygningen:
Driftsbygningen ble sannsynligvis satt opp i tidsrommet 1900-01. Ved statens overtakelse i 1991 hadde den en grunnflate på 20 x 11 m.  Den inneholdt  fjøs, grisehus, og frørom. Det var plass for 4 hester, 4 kjør  og 3 griser. Dette ble for lite til å drive forsøksvirksomhet med. Allerede samme året i 1911 fikk fjøset tilbygget en kornlåve på  9 x 11 m. Dette ble fort for lite for i 1918-20 ble det bygd til ytterligere 8,8 m på låven. Samtidig ble det bygd potetkjeller.

Dette var ikke nok for i 1932 – 1933 ble låven ytterligere utbygd og potetkjelleren noe omgjort slik vi kjenner den i dag. Siloen bel bygd  i betong i 1934 og var etter den tid svært moderne. Den var i bruk til fjøset ble nedlagt i 1960.
Husdyrholdet kunne nok variere en del, men i 1955 er det oppført at gården hadde 8 kyr, 2 hester, 10 høns og 6 griser.
Etter at husdyrholdet tok slutt ble fjøset bygd om til lagerrom og verksted.

I tillegg hadde gården et åpent redskapsskur på 15,5 m x 4 m som var bygd inn til låven på sørsiden som i dag.

Bryggerhus/gårdsbestyrerbolig:
Bryggerhuset var på 10 x 6,1 m og ble etter fjøsutvidelsen i 1911 stående helt inn til låvebygningen. Etter at Staten overtok huset ble det brukt som  losji for 2 gårdsgutter. Men dette ble gjort om i 1913 som familiebolig for gårdsbestyreren. Dette huset måtte være dårlig for i 1931 anså en det for uforsvarlig å bruke den som beboelseshus. Et ny bolig for arbeidsformannen/gårdsbestyreren ble bygget på andre siden Steinanveien i 1932 -33 samtidig ble det gamle bryggerhuset revet. (Muligens ble en del av materialene brukt i den nye boligen)

Røkterbolig/redskapsbu/laboratorium:
Plassmangel for redskapene på gården var i mange år et stort problem Ny redskapsbu i den ene enden og bolig for røkter/budeie i den andre enden ble derfor bygd i 1928/29 I tillegg var det plass til vedbu. I 1949 ble bygningen ombygd. Kjøkkenet for budeia i 2. Etg ble bl.a forbedret  Første etasjen ble noen år seinere gjort om til laboratorium. Huset står ellers ganske likt som det opprinnelig var.

Forsøksassistentbolig:
Bolig for forsøksassistenten ble bygd på den andre siden av Steinanveien sammen med den nye boligen for gårdsbestyreren. Denne boligen ble bygd i 1937-38. Disse husa står i dag like ovenfor Shell-stasjonen.

Mangel på boliger og folk:
Første verdenskrig skapte en jobbetid – en slags jappetid som gjorde det vanskelig å få tak i arbeidsfolk. Samtidig var det mangel på husrom  Men det var nok vanskeligst å skaffe husrom enn arbeid. Klarte en å skaffe husrom for arbeidsfolket på gården så fikk en også arbeidsfolk som ville arbeide.
Fosøkslederen arbeidet hardt med å bygd flere boliger i tilknytning til Voll, for i tillegg til de mannlige faste arbeidsfolka på gården fikk en også fruene som kunne være nyttig ekstrahjelp i forbindelse med trøsking, potetopptaking m.v.

Naboeiendommen Fokstua var bygd i 1913 og ble tilbudt Voll i 1917. Derfor ble ble eiendommen Fokstua kjøpt året etter.  Den ble brukt som bolig for ansatte.
Det var ikke innlagt strøm i Fokstua, men forsøksleder Glærum klaget over  at det var vanskelig å få tak i lampeolje på grunn av rasjonering, slik at departementet gikk med på at det ble lagt inn elektrisk strøm. Fokstua ble revet da Strinda Samvirkelag bygde ny Prix-butikk i 1984.

Gården hadde innlagt strøm i våningshuset ved overtakelsen i 1911. I 1915  ble det lagt i strøm i driftsbygningen. Det lagt strøm på låven  og til belysning ved vekstforsøk. Det ble i alt lagt inn 48 lyspunkt til en pris på kr 864. Den første elektriske motor på gården ble anskaffet ved samme anledning.

Hageanlegget:
Da gården ble kjøpt var det ikke noe fint hageanlegg på gården. Det ca 2,5 daa store området som avgrenses av veger, våningshus og bryggerhus var beplantet av noen graner og bjerketrær. Skolebestyrer Lysbakken ved  Hylla Hagebruksskole fikk derfor i oppdrag å lage en plan for anlegget.  Et gjerde av metall ble satt opp i 1911. De flyfoto som seinere er tatt viser hvordan denne planen var.

Veiskillet har som navnet sier vært et veiskille. Dette veikrysset kunne nok være svært trangt for i 1940 fikk Strinda kommune 40 m2 grunn av hagen for at krysset ikke skulle være så trangt. Kommunen fikk dette vederlagsfritt mot at kommunen satte opp gjerdet på nytt.

Etter at forsøksvirksomheten var flyttet til Kvithammar i 1983 ble det året etter i 1984 solgt unna 12 daa til Strinda Samvirkelag og 1,5 daa til Trondheim Kommune. Samla sum for overdragelsene var kr 763.000.

Etter den tid ble jorda forpakta av naboer og husa leid ut til eiendommen ble solgt til Sør-Trøndelag Landbruksselskap i 1989 For kr 400.000 kr. Det var igjen ca 40 daa av eiendommen ved dette tidspunktet.